Den nye koden innen NLP.

John Grinder og Judith DeLozier har formulert syv elementer som bidrar til å integrere helhet og balanse i NLP-trening og utøvelse.

Den nye beskrivelsen (The New Code) ble første gang presentert i bokform i 1987 i «Turtles All The Way Down: Prerequisites to Personal Genius». Grinder og DeLozier er inspirert av Gregory Bateson’s arbeide med biologi og kommunikasjon, bøkene til Carlos Castaneda om Yaqui-filosofien som utvider bevisstheten og angir veier til fryktens, klarhetens og maktens gåter.  I tillegg har de to forfatterne latt seg inspirere av kongolesisk tromming, sang, dans og historiefortelling som kommunikasjonsform.

De syv elementene i den nye koden

  1. Sinnstilstander som nøkkel til mestringsstrategier
  2. Samarbeidet mellom bevisstheten og underbevisstheten
  3. Balansere forberedelse og spontanitet
  4. Beskrive samspill fra tre posisjoner
  5. Aktiv bruk av oppmerksomheten
  6. Filtrert forståelse – forforståelse
  7. Et mangfold av beskrivelser og ideer

Sinnstilstander som nøkkel til mestringsstrategier

Et av kjennetegnene ved dyktige mennesker er at de har tilgang på hensiktsmessige tilstander når de utøver sin kompetanse. Vi kan hente frem eller utvikle tilstander ved å leve oss inn tidligere gylne øyeblikk eller utføre aktiviteter som  setter oss i bestemte tilstander. Vi behøver ikke å forstå de kognitive ideene og mestringsstrategiene som er integrert i tilstandene for å kunne forankre disse tilstandene og bruke dem som utgangspunkt for å utforske situasjoner hvor vi ønsker å tenke nytt.

Fokus på tilstand er et godt alternativ til en detaljert og litt langsommere analyse av de kognitive ideene og strategiene som også er knyttet til de gylne øyeblikkene.  Det gjør det lettere å overføre kompetanse fra en situasjon til en annen.

Samarbeidet mellom bevisstheten og underbevisstheten

Vi mennesker vet mye mer enn det vi til enhver tid vet at vi vet. Vi fanger opp mer enn vi er oss bevisst. Vi gjør til enhver tid mer enn vi vet at vi gjør. Alt vi vet, fanger opp og gjør som vi ikke er oss bevisst skjer underbevisst.  Underbevisstheten er med andre ord en sentral del av oss. Det er bevisstheten som gir oss muligheten til å vite at vi vet noe. Bevisstheten er en begrenset ressurs.  Det betyr at vi bare kan forholde oss til noen få biter informasjon om gangen bevisst. Det betyr også at for at vi skal fungere bra som mennesker er vi avhengig av å etablere et godt samspill mellom bevisstheten og underbevisstheten.

Den beste måten å fordele oppgaver mellom bevisstheten og underbevisstheten kan illustreres ved hjelp av forholdet mellom rytteren og hesten. Rytteren forteller ikke hesten hvor den skal sette bena. Rytteren angir retningen og tempoet. Hesten tolker styringssignalene og utfører arbeidet. Basert på tilbakemeldingen rytteren får fra hesten lærer han om hvordan hesten tolker signalene og hvordan han skal kommunisere videre med hesten.

Det fungerer ikke å detaljstyre underbevisstheten. Bevissthetens oppgave er å gi retning, fokus og rammer og ellers la underbevisstheten organisere sine ressurser selv. Skal underbevisstheten gjøre en god jobb må den ha tid og ro til å utforske og respondere på bevissthetens innspill. Bevisstheten må drive aktiv lytting og sikre toveiskommunikasjon. Når underbevisstheten ikke er med vil det ofte merkes i form av blandede følelser og resultatet blir best når vi tar oss tid til å ta disse følelsene på alvor.

Å balansere forberedelse og spontanitet

Hvordan balanserer vi forberedelser og spontanitet? NLP er kjent for sine velformede mål, men det betyr ikke at alt skal planlegges i minste detalj. Når vi for eksempel har bestemt hvordan vi skal møte andre mennesker før vi vet hva de kommer til å gjøre, har vi planlagt på en måte som ikke gir rom for spontanitet. Da kan det gå med oss som med fergemannen i eventyret «God dag mann! Økseskaft». Fergemannen hadde nøye forberedt hva han skulle svare lensmannen som kom for å kreve inn penger. At lensmannen stilte helt andre spørsmål enn det fergemannen hadde forberedt, førte til at de to snakket forbi hverandre.

Det finnes sammenhenger hvor vi lykkes dårlig med veldig detaljerte planer. Dette gjelder spesielt når vi ønsker å skape noe spontant og intuitivt sammen med andre, når vi ønsker at noe nytt skal få vokse frem. I slike situasjoner er det viktigste å være helt tilstede i øyeblikket. Vi erfarer, anerkjenner og aksepterer det som skjer her og nå og tillater oss å være skapende her og nå.

Beskrive samspill fra tre posisjoner

Et forhold er først forståelig når vi kan se det fra tre posisjoner. Det handler om vår egen posisjon, den andres posisjon og  relasjonsposisjonen. Når vi skal møte noen er det essensielt å ha bestemt hvilken retning vi ønsker at møtet skal ta og hva vi ønsker å fokusere på. Hva skjer om vi bare «sitter i vår egen stol» og ikke undersøker hva den andre vil og hvordan den andre oppfatter oss? Da kan vi gå glipp av verdifull informasjon om hvorfor den andre ter seg som han eller hun gjør.

Når vi virkelig lever oss inn i et annet menneskes verden kan vi forstå deres intensjoner og vurdere alternative måter å komme dem i møte. For å kunne overskue kvaliteten på samspillet er det også nødvendig med en tredje posisjon hvor vi opptrer som en coach i forhold til oss selv. I den tredje posisjonen vurderer vi kvaliteten på relasjonen utenfra og vi kan fortelle oss selv i situasjonen om vi oppdager muligheter til å forbedre relasjonen.

Aktiv bruk av oppmerksomheten

Det er hele tiden uendelig mye vi ikke er oppmerksom på. Enhver situasjon byr på et ubegrenset antall muligheter når det gjelder hva vi skal være oppmerksom på. Vi kan høre hva folk sier eller vi kan legge oppmerksomheten på hvordan de sier det. Vi kan være oppmerksom hva vi har fått til eller hva vi ikke lykkes med. Det kan være avgjørende om vi belyser en handling med informasjon om beslutningsprosessen, utførelsen, resultatet eller intensjonene. Det kan være viktig om vi velger et års- eller et livstidsperspektiv for våre studier.

Når vi ønsker utvikling kommer vi ofte langt med å vurdere ulike aspekter vi kan rette oppmerksomheten mot.  Som professoren som, istedenfor å studere hvordan man motiverer andre, begynte å interessere seg for hvordan man legger til rette for at andre motiverer seg selv. Skiftet av oppmerksomhet ledet til helt nye oppdagelser.

Filtrert forståelse

Når vi skal kjøpe noe på finn.no starter vi med å etablere et informasjonsfilter. Vi definerer kriteriene søkemotoren skal bruke når den søker i databasen. Slike «informasjonsfiltre» bruker vi også i våre daglige møter med mennesker og virkeligheten, eller det vi tror er virkeligheten. Vi opplever ofte at vår opplevelse av en hendelse forandrer seg fundamentalt når vi skifter «informasjonsfilter». Om vi går gjennom livet med en hammer kommer vi til å finne mange spikre. Når vi sorterer inntrykkene av verden på en spesiell måte bestemmer den hva vi legger merke til. Hjernen vår  er designet for å filtrere informasjon. Overbevisninger og fordommer kan være viktige filter. Opprettholder vi et filter uten å klare å flytte oppmerksomheten utenfor, er det store muligheter for at vår opplevelse begrenses av et filter alene.

Et mangfold av beskrivelser og idéer.

Den raskeste veien mellom to punkter er ikke alltid en rett linje. Noen ganger er det raskere å gå en omvei. Dette gjelder særlig i de situasjonene hvor vi trenger å tenke utenfor boksen, i situasjoner hvor vi har blindsoner og hvor fornuften lett kommer i veien for nye oppdagelser. I slike situasjoner kan det være nyttig med flere beskrivelser. Her er et morsomt eksempel på slik kreativitet: Hva er betydningen av et vellagret stykke ost for en… mus, ku, student, laktoseintolerant, markedssjef, jurist, regnskapsfører?  Slik blir de syv beskrivelsene i den nye koden også et eksempel på ulike innfallsvinkler til å beskrive kommunikasjons- og læringsmodellen NLP.