Et gyllent øyeblikk!

Jeg gjenopplever en episode fra min barndom. Jeg er syv år. Det er lørdag morgen. Jeg ligger i pappas seng ved siden av pappa og venter på at han skal våkne så vi kan barbere oss sammen. Jeg får ha på meg barberskum og barbere meg akkurat som pappa. Jeg har min egen barberhøvel uten barberblader i en kopp på badet. Pappa har gitt beskjed om at vi skall stå opp på et bestemt tidspunkt. Jeg gleder meg.

Jeg ser på pappas klokke, på sekundviseren som går rundt urskiven. Viseren beveger seg i rykk. Jeg kjenner mitt eget hjerte banke. Jeg følger med på pusten til pappa. Jeg kjenner lukten av åndedrettet hans. Jeg ser og lytter etter tegn på at han er i ferd med å våkne. Jeg legger meg inntil, kommer ordentlig under dyna hans og jeg kjenner varmen fra den store kroppen. Slik går sekundene og minuttene. Jeg følger sekundviseren runde for runde. Endelig er pappa med meg og vi går ut på badet og gjennomfører vårt morgenrituale sammen.

Det er deilig å være tilbake på badet sammen med pappa. Det er deilig å være syv år igjen. Det gode minnet fra barndommen er en kilde til kraft og inspirasjon her og nå. Jeg kjenner på gleden. Jeg vet hva det vil si å fryde meg i øyeblikket. Ja.

Jeg tar meg i å nynne på refrenget til Odd Børretzens sang: ”Noen ganger er det all right.”

Peder Wroldsen