Er du venner med målene dine?

Mål gir livet retning og gir deg en begrunnelse for å leve, men det kan også skape problemer.

Tilværelsen er problemfri til du bestemmer at noe skal være annerledes.  Sammenligningen mellom det du ønsker å oppleve og det du opplever kan vekke håpløshet, hjelpeløshet og verdiløshet. Det er målet som gir grunnlag for sammenligning som i så fall har skylden.  Jeg velger å gjenta det. Tilværelsen er problemfri til du bestemmer at noe skal være annerledes. Målene våre kommer ikke kastet på oss. Vi velger dem selv. Vi er deres skaper. Dette gir oss fantastiske muligheter.

At noen ikke bryr seg om deg er ikke et problem før du setter deg som mål at de skal gjøre det. At du ikke har tid til å trene, lage mat fra grunnen av eller sette av tid til å lese krim er heller ikke et problem om du ikke setter deg som mål å gjøre det. Om du har satt deg som mål å være best kan andreplass oppleves som et nederlag.

Så lenge målet du gir deg selv hjelper deg å ta frem dine beste kvaliteter, enten det handler om å realisere muligheter eller unngå farer, da er alt vel. Men, når målet ditt smuldrer opp selvtilliten og selvfølelsen din da har du et problem. Et problem som du opprettholder selv så lenge du vil og som du kan gjøre noe med når du selv velger det. Det er egentlig ganske fantastisk å tenke på.

Når vi tar inn over oss at problemene våre oppstår sammen med målene våre åpner det seg muligheter. Muligheter til å skape utfordringer som vi kan leve godt med, som styrker selvfølelsen og selvtilliten vår og som hjelper oss å engasjere oss helhjertet.

Hvordan? Ved å la oss inspirere av det vi vet om å forme kloke mål når vi ønsker oss noe annerledes. Når målene våre tapper oss for krefter er det som om det beste blir det godes fiende. Det er det vi må prøve å unngå.

Hvor skal jeg starte?  Når jeg reagerer på mine egne ønsker med halvhjertethet har jeg ofte nytte av å be ”sinnsrobønnen”. Jeg retter bønnen til min egen underbevissthet. ”Gi meg krefter til å gjøre noe med det jeg kan påvirke, forsone meg med det jeg ikke kan forandre og visdom til å skille mellom disse to.”

Når jeg lar meg inspirere av denne bønnen begynner drømmeren, realisten og kritikeren inni meg å kommunisere med hverandre. De hjelper meg å sortere. Når jeg er meg bevisst at det er jeg som skaper mine mål og problemer, opplever jeg også at det er meningsfullt å tenke på meg selv som min egen lykkes smed. Det er jeg som velger hva jeg vil invitere meg selv med på. Det er jeg som velger mine ”jeg vil”, ”jeg burde” og ”jeg må”.

I overskriften til denne teksten spurte jeg ”Er du venner med målene dine? Her kommer tre utsagn om vennskap du kan bruke til å utforske dette spørsmålet. Jeg har laget en eksempelsetning med mål til hvert utsagn om vennskap. Fyll inn med dine mål å kjenn etter om det gir mening.

Min venn er den som får fram det beste i meg. Mitt mål (om å lese krimbøker) får frem det beste i meg.

En venn er en jeg tør være meg selv sammen med.  Jeg tør å være meg selv når jeg tenker på målet (om trene hver dag).

Vennskap viser meg at jeg ikke er alene, verken i gleden eller sorgen. Målet (om å lage mat fra grunnen av) viser meg at jeg ikke er alene, verken i gleden eller sorgen. 

Vil du lese om hvordan drømmeren, realisten kan samarbeide for å formulere kloke mål kan du klikke her: http://www.nlp-interaction.no/a-gjore-smarte-mal-kloke/

Peder Wroldsen